Analysen inkluderer kun matrikler med BRA over 1000 m². Total BRA oppgis per matrikkel uavhengig av energikarakter, samt samlet for matrikler med gjennomsnittlig energikarakter A eller B. Gjennomsnittlig energikarakter beregnes ved lik vekting av alle eksisterende energikarakterer på matrikkel, da det er utfordrende å estimere BRA per individuell energikarakter. Listen omfatter kun næringsbyggeiere over 200 000 m² Total BRA. Eiere av næringsbygg er definert som øverste eier med 100 prosent eierandel.
Spørsmål og svar
Hvor er dataen hentet fra?
- Matrikkelen, Enova, Enhetsregisteret, Aksjonærregisteret (via Placepoint)
Hvordan er analysen utført?
- Analysen viser totalt bruksareal (BRA) for alle bygg per matrikkel, fordelt etter om energikarakteren i gjennomsnitt er A/B eller lavere. Gjennomsnittlig energikarakter for hver matrikkel er beregnet som et enkelt gjennomsnitt av alle registrerte energikarakterer.
Hvorfor porteføljer på over 200.000 m2 med næringsbygg?
- Ved å sette en minstestørrelse på porteføljene vektlegges aktørene som har en stor portefølje, og som har gjort en innsats for å gjøre den grønnere.
Hvorfor A- og B-bygg?
- Det kan være flere måter å vurdere hvor grønt et bygg er. Energikarakteren er en offisiell og lovpålagt indikator for energieffektivitet. A og B representerer bygg som oppfyller kravene til moderne, energieffektive bygg, og dette er også de klassene som banker, investorer og forsikringsselskaper nå vurderer som “grønne investeringer”. Dette gjør at eiendommene øker i verdi, noe som blir bekreftet av en fersk analyse fra Newsec.
- Mange næringsbygg mangler energikarakter. Vi har antatt at bygg som ikke har energikarakter ikke har A eller B, fordi det i praksis betyr at energieffektiviteten ikke er dokumentert.
Hva med de som ikke er nevnt her?
- Det kan være mange som ikke er på listen som også fortjener anerkjennelse for deres innsats. Vi har valgt å fokusere på de største byggeierne og A- og B-bygg i denne analysen.
- Aktører som har tatt store grep for å løfte bygg med lavere energikarakterer til for eksempel C, vil ikke bli premiert i denne kåringen. Derfor kan man ikke si at de som ikke er på listen ikke satser grønt, fordi utgangspunktet har mye å si. Men de aktørene som er på topplisten har utvilsomt gjort seg fortjent til å bli løftet frem. Vi heier på alle byggeiere som gjør en innsats for å løfte energikarakteren på byggene sine, uansett størrelse og utgangspunkt.
Hva med bygg som ikke har energikarakter?
- Selv om energimerking har vært et lovkrav i over ti år, mangler fortsatt mange næringsbygg en gyldig energiattest. Om et bygg mangler energimerke har vi i denne analysen antatt at det ikke er A eller B, fordi det i praksis betyr at energieffektiviteten ikke er dokumentert.
Hvordan defineres eier av næringsbygg?
- Eiere av næringsbygg er definert som øverste eier med 100 prosent eierandel. Det vil si at om man eier en andel av et næringsbygg vil det ikke bli inkludert i listen. Dette valget er tatt for å sikre at samme bygg ikke telles flere ganger.
Hvorfor bygg over 1000 kvadratmeter?
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krever at alle næringsbygg over 1000 kvadratmeter skal ha energimerke. Siden vi har valgt å bruke energimerket som en markør for om bygget er grønt eller ikke, bruker vi den samme grensen i analysen. Derfor inkluderer vi bare bygg med bruksareal (BRA) over 1000 kvadratmeter.
Hva om et selskap mener tallene er feil?
- Da ønsker vi å høre fra dem. Dataene våre kommer fra offentlige registre, men vi vet at oppdateringer kan ta tid.
Vi vil gjerne korrigere eventuelle feil i neste års kåring, så vi oppfordrer selskaper til å kontakte oss hvis de oppdager avvik.
Hva planlegger dere videre?
- Vi har ambisjon å gjøre denne analysen årlig, slik at bransjen får et kontinuerlig målbart bilde av utviklingen innen grønn bygningsdrift.
Er kåringen en del av en kommersiell satsing?
- Kåringen er objektiv og uavhengig og det ligger ingen kommersiell rangering eller betaling bak plasseringene.
Hvordan er kvaliteten på dataen sikret?
Placepoint har gjennomført omfattende kvalitetssikring ved å:
- kryssjekke data på tvers av registre,
- rydde i eierstrukturer,
- utelukke duplikater og feilføringer.
Selv med god datakvalitet kan det alltid finnes avvik, og vi er åpne for innspill og korrigeringer.
